Haakon har hatt litt over snittet mange timer på post etter rådyrbukken denne sesongen. Den tålmodigheten han har vist har vært helt enestående, og jeg veit at sjøl hadde jeg gått lei allerede etter første 5 timers økta i jakttårnet. At det ikke har blitt bukk på den ivrige jegeren har mildt sagt vært blodig urettferdig. Utover høsten nå har mer og mer av tida gått med til hans 6 mnd gamle beaglevalp, Nikki.
Duoen har vært med noen ganger hos meg, og vi starta med at hu fløy etter rådyra noen hundre meter uten å lose, til at det ble noen korte loser og til slutt ble det loser på opp i halvtimen når Haakon jakta på eget terreng.
Gleden var stor da Haakon kunne felle sin første rådyrbukk, og attpå til det første dyret i los for egen hund. At det var over ei mil i fra nærmeste jorde i et skikkelig skogsterreng gjør prestasjonen bare enda større. 20 minutters los, og bukken kom på 20 meters hold rett på Haakon i skogen, så den kunne felles med hagleløpet på kombien.
Stort grattis til begge to, og jeg er sikker på at det blir mye moro med denne bikkja i åra framover 🙂
morro 🙂 gratulerer 🙂