Archive for the 'Gaupejakt' Category

Børge Alexander Østvold med unike gaupebilder

gaupe ser på mojo på nært hold

Børge var innom meg for ei drøy uke sida for å hente noe lokkeutstyr til en fotoreise han hadde planlagt. Målet for turen var å få tatt bilder av verdens mest sjeldne kattedyr, Pantergaupa  i Spania. Sjansene for å få finne gaupa i nasjonalparken i Sierra Morena var visst til stede, men Børge hadde trua på at litt lokking kanskje kunne øke sjansene. Han fikk et kjapt lokkekurs på gårdsplassen her og fikk med seg en Mojo Critter, og ei kaninskrikfløyte hadde han fra før. Han brukte Crit’r Call Pewee, som låter likt som en Red River Fox for de som kjenner den fløyta bedre. Trua var vel ikke helt på topp, men like greit å gi det et forsøk, hadde jo ikke noe å tape på det.

Turen varte i 5 dager, og på den tida rakk Børge å lokke 20 poster. Alt på en privat farm. Selv om det er nasjonalpark, er nesten alt privat område. All lokkinga var fra soloppgang og 3 timer ut, og på kvelden fra tre timer før solnedgang til fotolyset var borte. Og jaggu kom det ikke 3 ulike gauper på kaninskriket.

Den første kom etter bare 5 minutter, og kom kloss inntil bulvanen. I 3-4 minutter kunne Børge betrakte det staselige kattedyret på 20-25 meter før den ble lei og forsvant.

Neste besøk varte i ca 5 minutter, men denne gaupa kom ikke på lokken før det hadde gått 35-40 minutter. Også denne kom helt inntil Mojo Critteren.

Den siste gaupa dukka opp etter 30 minutter, men forsvant i det den plutselig fikk øye på critteren på nært hold.

Ingen av de andre naturfotografene som var på jakt etter gaupene samme uka så noen verdens ting, så det var ikke tvil om at lokkinga var ekstremt effektivt på disse gaupene. Børge prøvde å lokke på plassene der han hadde fått fram gaupene senere i uka, men de kom aldri fram på samme sted 2 ganger. Man kan vel anta at hvis gaupa først hadde blitt lurt en gang, så var den ikke like lett å lure en gang til 😉

Må si at det virkelig frista å prøve lokken på norske gauper, sjøl om man nok skal ha en bra porsjon flaks for å få fram ei gaupe her. Jeg har snakket med flere som har opplevd å få fram gaupe under revelokking, så er man bare nærme nok ei gaupe og den ikke er var lokkejegeren så er det absolutt mulig.

Børge har tatt mange flere flotte naturbilder de siste årene, og har nylig åpnet ei hjemmeside. Ta turen innom der og se på flere av bildene hans www.bafoto.com

gaupe under buskasgaupe lurer på critter 2gaupe pisser på mojo

Endelig er Jakt for Livet- Bjørn og gaupe 2 snart på lager!! Kan forhåndsbestilles i nettbutikken nå :)

jakt for livet 2

ENDELIG!!! Snakket med Robert Salomonson på telefon i går, og hvis alt går som det skal i trykken så er filmen klar i slutten av måneden. De som har sett Robert’s første film vet hva de har i vente. Løshundjakt på bjørn og gaupe med Nordens fremste rovviltjeger. Bare i fjor ble det skutt 17 bjørn for Roberts hunder, og sju gauper, deriblant historiens største på hele 34 kilo. Fellingen av dette monsteret er med i filmen. Hundearbeidet i Roberts filmer er helt suverent, og det er action fra start til slutt.

Hans første film fikk kun 6′ere på terningen i ulike anmeldelser, og absolutt alle jeg har snakket med som har sett filmen var meget fornøyd, og flere hadde det som sin desiderte favorittfilm av alle jaktfilmer de hadde sett.

Filmen kan forhåndsbestilles i nettbutikken her, men den sendes altså ikke ut før den kommer på lager her i månedsskiftet. Det er ingen vits i å mase, filmene sendes ut samme dag som de ankommer lageret her ;)

Jakt for livet 1 kommer også på lager samtidig som 2′ern ankommer.

Lengde: 90 minutter

Språk: Svensk

Produksjonsår: 2013

Nordens største gaupe?

Nesten 34 kg veide denne utrolig store gaupa som ble felt for Robert Salomonssons hunder i Västerbotten, Sverige i går. Jeg har aldri hørt om noe i nærheten av denne vekta. Antar at denne har noen tamrein på samvittighten 😉

 

Jakt for livet. Løshundjakt på Bjørn og Gaupe. PÅ LAGER!!!

Robert Salomonsson er en av Sveriges desidert beste rovdyrjegere, og har de siste årene hatt eventyrlig suksess med sine hunder på jakt etter bjørn og gaupe. Nå er endelig filmen klar, og for en film det har blitt. Jeg har tidligere vært distributør av filmene med Rasmus Bostrøm. og det var jo meget populære filmer, men jeg må ærlig innrømme at Robert’s film nok er endel hakk bedre. Her er det jakt for alle penga, og veldig lite tørrprat. Den snakkinga som er rundt jakten og hundene flettes naturlig inn i jaktsituasjonene.

Filmkvaliteten er også endel bedre enn det jeg har sett på de første rovdyrfilmene fra Sverige. Det er stødigere kameraføring og kameraer som tar rekylen i skuddet litt bedre. Helt perfekt filmkvalitet er det fortsatt ikke, men det er vanskelig å få til på slik jakt, da man må godta at mye av filminga blir med actionkamera på rifle og hund.

Det skytes hele 13 bjørn og 3 gauper i filmen, og det er både fellinger i ganglos, stålos på bakken og i tre. Flere av fellingene på bakken er på KLOSS hold, så dette er ikke noe for den skvetne 😉

De norske rovdyrjegerene jeg har snakket med som har tatt en tjuvkikk på filmen er fra seg i begeistring, og har vært enige i at dette er den beste filmen om løshudjakt på rovdyr de har sett til nå.

Filmen kan bestilles i nettbutikken her.

Oppsummering 2011

Januar og februar 2011 ble prega av masse løssnø og ekstrem kulde, så det ble lite jakt i denne perioden. En tur etter reven sammen med den effektive Ekornligaen i Koppang og Gaupejakt med Reidar Kvam og gjengen i Trøndelag ble alt. Ellers ble det en rekke lokkekurs spredt rundt i landet og mye mediaoppmerksomhet rundt revelokkinga som virkelig begynner å bli populær.

Rådyra hadde det tøft denne vinteren, og her et dyr vi fant utmatta i grunneierlaget.

Endelig kom mars med litt mildvær og skare som gjorde det mulig å lokke litt på reven igjen. Det ble flere rever på lokk, men mange var dessverre sterkt angrepet av skabb.

Mars/april er også tida for ismeite etter gjedda, og det er lite som slår dager i deilig vårsol når gjedda er i bettet.

Mai er synonymt med gjeddefiske på åpent vann. Årets toppfisk på en 10 + på jerk. Alltid like heftig når storfisken biter på jerkutstyr.

For første gang på 15 år fisket jeg ikke laks denne sommeren, men det ble mange turer etter ørreten med tørrflua. Sommeren største kom imidlertid på Randsfjorden på trolling.

Juli er starten på jakta. Ulf og Andreas var her og filmet til deres nye revelokkefilm, og vi fikk mange heftige lokkescener festa på film.

August er en travel måned for de fleste jegere. Det ble medaljebukk på meg og i underkant av 400 duer, sjøl om regnet gjorde at duesesongen ble noe amputert.

September ble en heftig måned med over 200 gås og en drømmedag med 3 tiur for hund i de svenske skoger.

Elgjakta i oktober ble stang ut for min del, med kun dyr på post som ikke var skytbare. Rådyrjakta med hund er igang, og det ble bukkefall på første forsøk.

November er vel kanskje den måneden i året jeg jakter mest rådyr, og det var veldig bra med rådyr i mine terreng i år. Det er tydelig at det hjelper å skyte vekk mye rev. Lokket fram og skjøt en rev oppå en rundball, det går vel en stund til neste gang det skjer.

Hadde også flotte dager i hjortefjellet, desverre var det ikke mye dyr på terrenget.

Desember er siste innspurt, og det ble både rådyr, mink på reveåta og tiur på toppjakt.

Årets siste rådyr satt fast i et gjerde, så det var flaks vi oppdaga og fikk avliva det.

Alt i alt et bra jakt- og fiskeår. Så får vi håpe 2012 byr på mange spennende situasjoner og flotte naturopplevelser 🙂

Even Hønsen Agerup med unike gaupebilder

Even er kun 16 år, men han er allerede en utrolig dyktig naturfotograf.  For et par uker siden opplevde han alle naturfotografers drøm og fikk nærkontakt med den skye gaupa. Even hadde lagt ut et dødt rådyr for å ta bilder av ravn, rev etc, men det var altså gaupa som ble hedersgjesten på åteplassen.

Se flere av Evens bilder på hans blogg http://evennaturfoto.blogspot.com/ eller på hans facebook side. Bildene blir nok også å se i flere jaktmagasiner i nærmeste framtid.

Gratulerer med bildene Even,dette blir nok ikke siste blinkskuddet fra den karen 🙂

Gaupejakt 2011

Er i Trøndelag på gaupejakt en tur, men har ikke hatt fullklaff. Første dagen av jakta var det veldig vanskelige sporingsforhold med ganske mye regn og dritvær. Vi ringa først på noe som skulle vise seg å være revespor, før vi dro videre til Fosen der 3 gauper var ringa litt utpå dagen.

Der ble det los med en gang med russerstøveren til Reidar Kvam. Flere poster så eine gaupe, mens de 2 siste lurte seg ut av ringen på hver sin side av en post. Til slutt ble det tap da gaupa forsvant ned mot fjæra, og det begynte å bli for mørkt for at losen kunne fortsette likevel.

Kvota for der vi jakter mest ble fylt av et jaktlag i nabokommunen allerede første dagen, så nå venter vi på et eventuelt tillegsdyr. Det var utrolig bittert å få høre at en bonde hadde sett 4 gauper kl 1000 første jaktdagen like i nærheten der vi gikk på revesporene. Hadde han ringt en i jaktlaget hadde det vært et 100% drev, og vi stod 20 mann klare bare 15 minutters kjøring unna.

Nå venter vi på at jaktlaget på Fosen skal få ringa inn et nytt dyr, så vi kan reise bort med hunder og postmannskap.

Det blir mye venting og lite jakt, men sånne er gaupejakta dessverre.

X3M1 Kamuflasjedress – Overlegen all annen kamuflasje

Jeg har brukt X3M1 kamuflasjedresser i 2 sesonger nå, og jeg skal ærlig innrømme at det har revolusjonert mye av jaktinga jeg bedriver.

Rådyr som jeg har hatt nærmere enn 10 meter på snik- og posteringsjakt, har passert et 2-siffret antall for lenge siden, og det toppet seg med en bronsebukk jeg hadde på 3!!! meter i november i fjor. Det som gjør disse rådyrkontaktene enda mer imponerende, er at mange av dem har vært i helt åpent terreng, der jeg ikke har hatt noe vegetasjon å skjule meg i. Så lenge jeg har hatt riktig vind, ser det ut til at rådyrene tror jeg er en liten busk, og de forbinder ingen fare med denne grønne klumpen, selv om det er midt ute på en åpen havning eller eng.

Til lokkejakt på rev både sommer og vinter ville jeg ikke vurdere å dra ut uten X3M1 drakta mi. Reven ser meg rett og slett ikke. Til og med i situasjoner der reven har kommet fra helt feil retning, og jeg har vært nødt til å bevege meg ganske mye for å komme til skudd, har jeg unngått å bli avslørt pga at drakta gjør at reven ikke forbinder meg med noe menneskelig. Bare i løpet av 2 lokkesesonger er det minst 5-6 rever jeg helt sikkert kan si at jeg aldri hadde fått skutt uten kamudressen.

På duejakt var jeg tidligere avhengig av kamuflasjenett eller å finne en plass i åkerkanten med litt høyere vegetasjon å skjule meg i. Nå kan jeg sette meg ned hvor som helst langs åkerkanten, og duene har ikke mulighet til å se faren før det er for sent. Å slippe å ha med tunge kamunett, pinner til å henge det på etc er alltid en fordel, særlig når jakta er over og du kanskje har 50-100 duer som skal bæres tilbake til bilen.

Også på posterings- og snikjakt på hjort og elg, vil ei slik drakt gi deg betydelig bedre sjanser for å komme til skudd uten at viltet oppdager deg først. Særlig til den vare hjorten vil ei slik drakt forandre jakta di totalt.

Losejegere, som feks spetsjegere på jakt etter tiuren eller de som sniker inn på en elglos, vil uten tvil ha større muligheter til å komme til skudd med ei slik drakt. Siden drakta kun veier 590 gr, og tar så liten plass at den kan presses ned i ei  sekkelomme, vil du ikke merke at du har den med deg på jakt. Når så losen starter er det bare å dra den opp av sekken og ta den på utenpå jaktdressen. Det snaue minuttet det tar å få på seg dressen vil garantert være verdt det når du merker hvor mye sjeldnere du vil bli oppdaget av viltet når du sniker innpå losen.

Jeg bruker også drakta til toppjakt på tiur. En meget stor fordel med løvkamudressen er at den ikke fryser til en isrustning som mange andre snøkamudresser gjør, feks den mye brukte forsvarets snøkamo. Du slipper da at det bråker og gnisser for hvert skritt man tar.

Drakta består av bukse med stramming i livet, overdel, hatt, ansiktsmaske/hette og hansker. Hele settet veier som sagt kun 590 gram. Settet oppleves som helt lydløst under jakt. Åpningen i buksebeina er stor nok til å få de utenpå selv de største jaktsko, slik at man slipper å ta av seg skoene for å få på seg buksa. Dressen kommer i størrelse M,L,XL,2XL,3XL og 4XL.  Og den kommer i 3 farger, Spring Green, Autumn Brown og Winter Snow.

Spring Green har den beste fargen jeg noensinne har sett hos noen kamuflasjedresser. Et fellestrekk for det meste av kamuflasjedresser som selges er at de er ALT for mørke. Sitter man i åpent terreng med slike dresser, ses man på langt hold som en mørk klump, og istedenfor å kamuflere jegeren, så kan man heller oppleve at dressen har motsatt virkning. Da hjelper det ikke om dressen er lydløs, har fine lommer eller andre smarte løsninger. Det viktigste hos en kamuflasjedress er jo at fargen og løvflikene faktisk gjør at viltet ikke oppdager deg. De grønne og lyse sjatteringene i Spring Green dressen mener jeg er den beste kamuflasjen du kan få tak i på markedet.

For de jegerene som jakter mer i skogsterreng senere på høsten, som spetsjegere, elg- og hjortejegere så vil kanskje Autumn Brown dressen være førstevalget. Også her gjør de lyse sjatteringene i dressen at den kamuflerende effekten blir overlegen de andre dressene jeg har sett på markedet.

Ikke lett å se denne jegeren i X3M1 Autumn Brown fargen.

Når snøen kommer tar jeg fram Winter Snow drakta. Til revejakt, rådyrjakt før jul og til gaupejakta har du her en optimal vinterkamuflasje. Bruk dine vanlige jaktklær under, og bare dra dressen utapå. Selv bruker jeg en størrelse større på vinterdrakta enn sommerkamuflasjen, pga plass til mer klær under på vinteren.

Dressen selges i 11 andre europeiske land, den er utviklet i samarbeid med spesialstyrkene i Østerrike og brukes også av spesialstyrken i det tyske forsvaret. Den har fått 9 av 10 i test hos bladet Jakt og til nå har hverken vi eller importøren av drakta fått en eneste reklamasjon på dressen.

For bestilling og mer info om drakta se nettbutikken: http://www.storfangst.no/index.php?nr=90&case=4&id=100&idkategori=67&startrow=

Spennende og lærerike dager på gaupejakt

Da er jeg tilbake etter noen dagers gaupejakt i Trøndelag. Det har vært utrolig moro å være med de lidenskapelige og dyktige gaupejegerene disse dagene. Jeg vil med en gang rette en stor takk til Aleksander Holmstad for invitasjonen og det trivelige oppholdet. Og det har også vært ekstra stas å kunne få jakte sammen med Reidar Kvam og hans russerstøvere. Reidar er sannsynligvis den i Norge med flest gauper på samvittigheten.

Jeg har fått oppleve både fiasko og suksess de få dagene vi har vært ute.

Forarbeidet som gjøres før hundene endelig kan slippes på gaupesporet er helt avgjørende og utrolig tidkrevende. Sporinga etter gaupa starter ofte før klokka 0200 på natta, og jo flere jegere som er ute jo større sjans er det for å finne ferske spor. Er man heldig og finner ferske spor så starer jobben med å få kontroll på hvor gaupa har lagt seg i dagleie. Truger,ski og gode hodelykter er helt nødvendig for å klare å få en ring på gaupa i løpet av natta og de tidlige morrastimene. Hvis det lar seg gjøre forsøker man alltid å kutte ringen i to slik at man får så liten ring på gaupa som mulig, da er sjansene størst for å få den på post når drevet endelig kommer igang. Når ringen er sluttet kontaktes hundeføreren og de postskytterene man trenger. Så starter jobben med å få ut alle postene på rett plass, noe som ofte tar tid da det er mange mann å holde styr på, og det ofte tar tid å komme seg ut til post i bratt terreng med masse snø.

Når endelig postene er på plass går hundeføreren på innsporet med hundene i band, og starter klatringa etter sporet opp mot gaupas dagleie. Den har oftest lagt seg i terreng som er alt annet enn flatt, og hundeføreren legger nok igjen endel liter svette i løpet av gaupejakta. Når endelig gaupa er tatt ut slippes hundene og losen vil forhåpentligvis starte. Står postene på rett plass er det gode sjanser for å få has på gaupa, men gaupa er som andre kattedyr listig som få, og kan finne på det utroligste for å lure seg forbi postrekka. Hvis gaupa begynner å ture inne i ringen har hundefører og eventuelt andre som har vært med inn på sporet en meget god sjans til å få gaupa på kornet.

Ene natta fant vi spor kl 0230 på natta, og først kl 1200 hadde vi kontroll på gaupa. Nå skulle det vise seg noen timer senere at en mann hadde oversett et spor som gikk ut av ringen, så da var all jobben til ingen nytte, og gaupa trakk det lengste strået.

Siste dagen gikk imidlertid alt etter boka, og Reidars bror, Arne Kvam fikk skutt si første gaupe etter 5-10 minutters los. Det var ei diger hanngaupe på ca 24 kg. Gaupa ble skutt i Leksvik i Nord-Trøndelag, og jeg vil takke gaupelaget der for at jeg fikk være med på jakta.

Jeg gleder meg allerede til neste sesong med gaupejakt 🙂

Drømmedag på gaupejakt

Jeg er nå på besøk hos Aleksander Holmstad i Steinkjer, og skal være med på gaupejakt noen dager. Sammen med Reidar Kvam, hans hunder og resten av jaktlaget hadde de en sjelden opplevelse igår. Hele 3 gauper klarte de å felle, og i løpet av dagen var de borti spor av hele 12 forskjellige gauper. I dag har det blåst sterk kuling i kasta og sporingsforholdene har vært elendige, så dagen har gått med til fotografering og inntak av Trøndersodd 🙂

I morra blir det ny jakt, da det har blitt innvilga et ekstra dyr på kvota. Så da får vi håpe at vi klarer å finne noen nye spor i løpet av natta og morran.


januar 2021
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
Blogglisten